Miljøovervåkingsprogram

Overvåking av vannmiljø

Overvåking av parametre i vannøkosystemer gir verdifull informasjon om hvordan miljøbelastning og endringer i den påvirker vannkvaliteten og vannmiljøet i området.

Det kan forventes lavere belastningsnivåer i området takket være modernisering av Petsjenganikel-kombinatet. Det er grunn til å overvåke endringer i vannmiljøet i grenseområdet både i hovedløpet til Pasvikelva og i Enaresjøen og små innsjøer lenger unna elva. Innsjøer overvåkes i Jarfjord- og Vätsäri-områdene og i omgivelsene rundt og sør for Petsjenganikel.

Enaresjøen og Pasvik

Påvirkningen fra industrien er svært tydelig i nedre deler av hovedløpet til Pasvikelva. Strekningen nedenfor utslippskildene er i betydelig dårligere tilstand enn elvas øvre løp og Enaresjøens område. Det anbefales derfor å gjennomføre overvåkingen med overvåkingspunkter fra de forurensete områdene i nærheten av smelteverkene og videre nedover.

Overvåkingsprogrammet gjennomføres av sakkyndige i fem ulike organisasjoner i Finland, Norge og Russland. Felles overvåking av vannkvalitet ble startet i 2007. I programmet inngår årlige observasjoner av vannkvalitet, og sedimentprøver som gjentas sjeldnere. I oppdatering av monitoreringsplanen i 2014 anbefales det å iverksette prøvetaking av plankton, kiselalger, bunnfauna, vannplanter og fisk som en del av den biologiske overvåkingen.

Observasjoner av vannkvalitet er viktig basisovervåking og gir informasjon om vassdragets kjemiske tilstand. Opplysninger om utviklingen av vannets miljøtilstand kan fås ved å overvåke pH, strømledningsevne, fargeendringer, metallkonsentrasjoner og næringsinnhold. Skadelige stoffer som havner i vann synker langsomt til vassdragets bunn og hoper seg opp i sedimentlaget som øker cirka en millimeter per år. Endringer i miljøtilstanden til ulike tider kan fastsettes ved sedimentprøver. I overvåkingen følges tungmetaller og persistente organiske forbindelser (POPs)

POPs

Persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants, POPs) er skadelige organiske stoffer som brytes ned svært sakte i naturen. De transporteres over lange avstander og akkumuleres i organismer.

Enkelte POP-forbindelser har oppstått i naturen, men størstedelen er menneskeskapte. For eksempel er DDT, som er blitt brukt som insektmiddel, en persistent organisk miljøgift.

.

Biologisk overvåking bidrar til å observere vannøkosystemets økologiske tilstand. Overvåking av vannplanter er i likhet med overvåking av bunnfauna til hjelp i vurdering av virkningene av regulering. Bunnfauna og overvåking av plankton gir indikasjoner på hvilken innvirkning konsentrasjoner av skadelige stoffer har på vassdrag. Tilstanden til vannøkosystemet i vann som ligger nær utslippskildene ses kanskje mest tydelig i fisk i med konstaterte sykdommer og misdannelser.

Det er viktig å overvåke fisk i Pasvikelva, siden fisken reagerer lett på endringer i miljøet. Særlig grunnsik som spiser bunndyr er en god bioindikator, men også lagesild, abbor, gjedde og ørret overvåkes. Vevsprøver av fisk blir tatt på ettersommeren. Grenseområdene er attraktive for mange rekreasjons-, husbehovs- og yrkesfiskere, og fangsten blir brukt til menneskeføde. Dette øker betydningen av fiskeforskning for menneskets og naturens velferd.

Det må arbeides kontinuerlig for å sikre sammenliknbarhet av resultater fra overvåking av vannøkosystemer. Ofte rettes oppmerksomheten i kvalitetssikring bare mot laboratoriemetoder, men det skjer også feil i prøvetaking eller ved flytting av prøver. Prøver, laboratorieanalyser og rapportering fra ulike forskningsinstitusjoner må sammenliknes åpent.

I fremtiden bør det forskes mer på den totale påvirkningen av permanente organiske forbindelser og tungmetaller på fiskesykdommer og misdannelser på fisk.

Små innsjøer

Det er ulike typer miljøproblemer knyttet til vannøkosystemene i Jarfjord- og Vätsäriområdene og rundt Petsjenganikel. De største problemene er i vassdrag i nærheten av utslippskildene. Observasjon av vannkvalitet er den viktigste miljøovervåkingsmetoden. Vannkvaliteten må overvåkes årlig i tilstrekkelig mange innsjøer til at det gir pålitelige resultater og slik at den faktiske utviklingen i vannkvalitet blir kartlagt. Prøvene tas i innsjøer om høsten under full sirkulasjon av vann da kvaliteten er mest mulig jevn og resultatene ikke blir forvrengt av forskjeller i temperaturlagene.

Sedimentforskning gir informasjon om historiske tendenser, opphav og bakgrunnsnivåer for luftforurensning. Opphopingen av sedimenter er under en millimeter per år i nordlige innsjøer. Derfor er det tilstrekkelig å gjenta sedimentovervåking hvert 10. eller 15. år.

Det er også grunn til å overvåke plankton, bunnfauna og fisk i små innsjøer. Variasjoner i mengdeforhold mellom arter og innenfor arten er tegn på endringer i innsjøenes tilstand. Tungmetaller avleirer seg direkte på bunnen, i levemiljøet til bunndyr. Derfra havner de i bunnfaunaspisende fisk og til slutt i mennesker og store rovdyr øverst i næringskjeden.

Hvert land gjennomfører overvåking av vannøkosystemer i små innsjøer i sitt eget område. Derfor er det nødvendig med kontinuerlig kvalitetssikring av prøver, laboratoriemetoder og rapportering for å sikre sammenliknbare resultater.

Utfordringer for utvikling av programmet

Det felles overvåkingsprogrammet for vannmiljø er utviklet for å spore endringer i miljøet, mest som følge av endringer i utslippsnivå fra Petsjenganikel. Gjennom samarbeidsprosjekter mellom Finland, Norge og Russland og i landenes nasjonale studier har det blitt klart at man i oppdatering og videreutvikling av overvåkingsprogrammet også bør ta hensyn til andre faktorer som påvirker miljøtilstanden. I tillegg til utslipp fra kombinatet virker i hvert fall permanente organiske forbindelser, langtransportert forurensning og klimaendringer inn på bevegeligheten til og utbredelsen av skadelige stoffer. Videre bør konsentrasjonsnivåer av skadelige stoffer som hoper seg opp i fisk utredes, og det bør også utredes hvilken betydning den samlede påvirkningen av ulike forbindelser har for menneskets helse i områder der fisk benyttes til menneskeføde.

Tilleggsinformasjon om overvåking av vannmiljø på engelsk:

Environmental Monitoring Programme in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area -
Implementation Guidelines

State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area

Environmental Monitoring Programme for Aquatic Ecosystems in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area – Updated Implementation Guidelines

Environmental Challenges in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area

Pasvik Water Quality Report

Pasvik Water Quality until 2013

Image: Esko Jaskari